Politikk

Politisk system: Konstitusjonelt monarki, etablert 1815
Statsoverhode: Hennes Majestet Dronning Beatrix av Nederland (30.04.80)
Regjeringssjef: Statsminister Mark Rutte, VVD (14.10.2010)
Utenriksminister: Utenriksminister Uri Rosenthal, VVD (14.10.2010)

* 2010

Politiske partier

Innenrikspolitikk

For koalisjonspartene i statsminister Balkenendes fjerde regjering, som bestod av kristendemokrater (CDA) sosialdemokrater (PvdA) og kristenunionister (CU), var året 2009 krevende. Regjeringspartiene spriket i synet på flere store saker.  Det var uenighet om eventuelt videre militært engasjementet i Afghanistan, som ledet til regjeringen Balkenendes fall i februar 2010. En mindretallsregjering (koalisjon bestående av CDA og CU) fortsatte som forretningsministerium frem til ny regjering var dannet.

Året 2010 var preget av store politiske omveltninger i Nederland.  Ved parlamentsvalget 9. juni ble kristendemokratene (CDA) den store taperen med nesten halvert oppslutning. De høyreliberale (VVD) ble største parti, mens Wilders frihetsparti (PVV) fikk størst fremgang. Som tradisjonelt, tok det også denne gang flere måneder fra parlamentsvalget til ny regjering var utnevnt. Det ble ført sonderinger om alternative regjeringskonstellasjoner, og mange politiske beslutninger ble satt på vent til ny regjering var på plass.

De høyreliberales leder, Mark Rutte, ble i oktober 2010 utnevnt til statsminister for en mindretallsregjering bestående av VVD og CDA. Nederland har ingen tradisjon for mindretallsregjeringer. Innen flere felt får den nye regjeringen parlamentarisk støtte av Wilders parti. De tre partier har kun en stemmes overvekt i andrekammeret i parlamentet (76 av 150 seter). Koalisjonsplattformen til VVD/CDA har fått tittelen ”frihet og ansvar”. 

Samarbeidsavtalen med Wilders inkluderer innsparingstiltak på 18 milliarder euro. De tre partier er også enige om en rekke tiltak innen immigrasjon, asyl og integrering samt om tiltak innen sikkerhet og eldreomsorg.  I spørsmål som ikke er inkludert i avtalen med støttepartiet, kan regjeringen måtte søke samarbeid med partier innen opposisjonen.

Det ble avholdt provinsvalg 2. mars 2011. Valgresultatet bestemmer også sammensetningen av parlamentets førstekammer (senatet) da de 75 senatorene velges av de 12 provinsrådenes medlemmer.  Det ble avholdt valg til senatet 23. mai. Regjeringspartiene med støtte fra Wilders parti fikk 37 seter og oppnådde dermed ikke rent flertall i senatet. 

Innvandring og integreringspolitikk

Samarbeidsavtalen som regjeringspartiene, de høyreliberale (VVD) og kristendemokratene (CDA) har inngått med Geert Wilders frihetsparti (PVV) er på 26 sider, hvorav 9 sider omhandler immigrasjon og integrering.  Samme tekst er tatt inn i regjeringens kaolisjonsplattform.  Regjeringen vektlegger at immigrasjonen til Nederland blir restrukturert, kontrollert og redusert

Pr. 1. janaur 2010 var en av fem personer i Nederland av utenlandsk vestlig eller ikke-vestlig bakgrunn. Den ikke-vestlige befolkningen er konsentrert i de fire store byene; Amsterdam, Rotterdam, Haag og Utrecht. I 2009 var familiegjenforening viktigste grunn til at ikke-vestlige immigranter kom til Nederland.

Det legges vekt på å legge forholdene til rette for høyt utdannede innvandere. Antall høyt utdannede innvandrere som fikk innvilget oppholdstillatelse i Nederland økte fra 6.140 i 2009 til 6.570 i 2010.

I 2010 sank for første gang på flere år antall asylsøknader. 15.150 søknader ble mottatt. Flest asylsøkere kom fra Somalia, fulgt av Afghanistan og Irak.

Nederlandske Antiller og Aruba

På en rundebordskonferanse i desember 2008 ble det enighet om en ny rettsstatlig organisering av Kongeriket Nederlandene. Nederlandske Antiller er oppløst. Kongeriket består siden 10. oktober 2010 av Nederland (inkludert tre spesialkommuner: Bonaire, Saba og Sint Eustatius), Aruba, Curaçao og Sint Maarten.

Utenrikspolitikk

Europapolitikk

Nederland legger vekt på at nye EU-medlemmer må fullt ut oppfylle kriteriene for medlemskap. Tempo i utvidelsesprosessen må tilpasses EUs kapasitet til å ta opp nye medlemmer. Nederland ønsker en betydelig reduksjon av sine fremtidige bidrag til EU. Regjeringen legger vekt på drøftelsene om økonomisk stabilitet samt ønsker videre liberalisering av tjenestemarkedet. Den går inn for at den nye europeiske utenrikstjenesten (EEAS) bør få en stadig viktigere rolle i konsulære saker og visaspørsmål.      

I juni 2010 gav Nederland sin tilslutning til at stabiliserings- og assosieringsavtalen mellom EU og Serbia kan ratifiseres. Hvordan Jugoslaviatribunalets (ICTYs) hovedanklager vurderer Serbias samarbeid med tribunalet veier tungt for Nederland.  

Regjeringen la i januar 2011 frem forslag om et nytt engasjement i Afghanistan i form av opplæring av afghansk politi. Forslaget fikk flertall i parlamentet etter at en rekke forutsetninger knyttet til oppdragets sivile karakter ble inkludert, herunder at politiet som trenes opp, ikke skal benyttes militært samt at opplæringens lengde skulle økes noe. 

Israel er eneste land som er nevnt i koalisjonsplattformen.

Utviklingspolitikk

Regjeringen foretar en grunnleggende gjennomgang og modernisering av utviklingsbistanden. Det legges vekt på at bistanden må endres for ”gjøre en forskjell” og at det må prioriteres for å øke effektiviteten. Utviklingsbudsjettet vil bli redusert fra 0,8 % til 0,7 % (FNs og EUs måltall) av BNP fra 2012.

Det grunnleggende prinsipp vil være å gå fra bistand til investeringer.  Det skal fokuseres på ”policy coherence”, økonomisk vekst og handelsfremme. Fremme av privat sektor står sentralt. Betydningen av matvaresikkerhet og vann løftes frem ut fra disse sektorenes relevans for fattigdomsbekjempelse samt strategiske viktighet for Nederland. Bevilgningene til utdanning og helse reduseres. Bistanden konsentreres om 15 samarbeidsland.

Internasjonale organisasjoner

Et trettitalls internasjonale organisasjoner er lokalisert i Nederland, hvorav mange rettslige organisasjoner med sete i Haag, som ofte omtales som verdens rettshovedstad. Blant institusjonene er Den internasjonale straffedomstolen (ICC), Krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY), Den internasjonale domstol (ICJ), Den internasjonale voldgiftsdomstolen (PCA), Spesialtribunalet for Libanon (SLC), Haag konferansen for internasjonal privatrett (HCCH) og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). EUs politi- og justissamarbeid EUROPOL og EUROJUST holder også til i Haag.  NATO har et hovedkvarter i Brunssum.