Politisk system: Konstitusjonelt monarki, etablert 1815
Statsoverhode: Hennes Majestet Dronning Beatrix av Nederland (30.04.80)
Regjeringssjef: Statsminister Jan Pieter Balkenende, CDA (22.07.2002)
Utenriksminister: Utenriksminister Maxime Verhagen, CDA (22.02.2007)
|
Landareal |
Folketall* |
Befolkningsvekst* |
Hovedstad |
Regjeringsete og residensby |
|
41,520 km2 |
16.4 mill. |
0,49% |
Amsterdam |
Den Haag |
* 2008
Politiske partier
|
Navn på parti |
Leder |
Oppslutning ved valget 22.11.06 |
Oppslutning ved siste valg 09.06.10 |
|
CDA Christen Democratisch Appel (Kristendemokratene) |
Maxime Verhagen |
26,51 %
41 mandater |
13,61 %
21 mandater |
|
PvdA Partij van de Arbeid (Sosialdemokratene) |
Job Cohen |
21,19 %
33 mandater |
19,63 %
30 mandater |
|
SP Socialistische Partij (Venstresosialistene) |
Emile Roemer |
16,58 %
25 mandater |
9,82 %
15 mandater |
|
VVD Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (Høyreliberale) |
Mark Rutte |
14,67 %
22 mandater |
20,7 %
31 mandater |
|
PVV Partij voor de Vrijheid (Frihetspartiet) |
Geert Wilders |
5,89 %
9 mandater |
15,45 %
24 mandater |
|
Groen Links (De Grønne) |
Femke Halsema |
4,60 %
7 mandater |
6,67 % 10 mandater |
|
Christen Unie (Kristenunion) |
André Rouvoet |
3,97 %
6 mandater |
3,24 %
5 mandater |
|
D66 Democraten 66 (Venstreliberale) |
Alexander Pechtold |
1,96 %
3 mandater |
6,95 %
10 mandater |
|
SGP Staatkundig Gereformeerde Partij (Det reformerte parti) |
Kees Staaij |
1,56 %
2 mandater |
1,74 %
2 mandater |
|
PvdD Partij voor de Dieren (Dyrepartiet) |
Marianne Thieme |
1,83 %
2 mandater |
1,30 %
2 mandater |
Regjeringskoalisjonen bestående av CDA (kristendemokratene), PvdA (sosialdemokratene) og CU (kristenunionen) som ble dannet etter det nasjonale valget 22. november 2006, leverte sin oppsigelse til Dronningen 20. februar 2010. Nytt valg ble avholdt 9. juni 2010. En mindretallsregjering (koalisjon mellom CDA og CU) fortsetter som forretningsministerium fram til ny regjering er dannet.
Tidligere regjeringskoalisjoner under statsminister Balkenende:
22. juli 2002 - 27. mai 2003 (Balkenende I). Koalisjon mellom CDA, VVD og LPF (ikke lenger i Parlamentet)
27. mai 2003 - 7. juli 2006 (Balkenende II). Koalisjon mellom CDA, VVD og D66.
7. juli 2006 - 22. februar 2007 (Balkenende III).
Koalisjon mellom CDA og VVD (mindretallsregjering)
Mindretallsregjeringen fortsatte som forretningsministerium etter valget (22. november 2006) og satt fram til den nye regjeringskoalisjonen (Balkenende IV) overtok 22. februar 2007.
Innenrikspolitikk
Året 2009 var krevende for koalisjonspartene i statsminister Balkenendes fjerde regjering som bestod av kristendemokrater (CDA) sosialdemokrater (PvdA) og kristenunionister (CU). Regjeringspartiene spriket i synet i flere store saker. Rapporten fra en kommisjon som gransket beslutningen om å gi politisk støtte til invasjonen av Irak i 2003 ble fremlagt tidlig i 2010 og ledet nesten til regjeringskrise. Det var uenighet om det videre militære engasjementet i provinsen Uruzgan i det sørlige Afghanistan der Nederland har lederoppdraget som ledet til regjeringens fall.
Når det gjelder innkjøp av nye kampfly, har Nederland forpliktet seg til igangsetting av produksjon av testfly av typen Joint Strike Fighter (JSF). Først i 2010 vil det besluttes om testfly skal kjøpes inn. Endelig avgjørelse om kjøp av nye kampfly forventes tatt i 2012.
Innvandring og integreringspolitikk
Nederland fikk i 2008 nesten en dobling (totalt ca. 13.400) i antall asylsøkere sammenholdt med 2007. Ved utgangen av mai 2009 hadde Nederland mottatt ca. 6000 asylsøknader. Somalia, Irak og Afghanistan topper statistikken. Somalia, Surinam og Tyrkia toppet ved utgangen av mai statistikken over søknader om midlertidig oppholdstillatelse i 2009.
For kvalifisert arbeidskraft ble regjeringen i juni 2009 enig om å effektivisere søknadsprosedyren for oppholdstillatelse. En nytt lovforslag om migrasjonspolitikken er vurdert i Parlamentet. Språk- og kunnskapstesten som ble innført i 2007 for alle borgere utenfor EU/EØS som ønsker oppholdstillatelse eller familiegjenforening, skal evalueres.
Nederlandske Antiller og Aruba
På en rundebordskonferanse i desember 2008 ble det enighet om en ny rettsstatlig organisering av Kongeriket Nederlandene. Nederlandske Antiller vil bli oppløst. Kongeriket vil bestå av Nederland (inkludert tre spesialkommuner: Bonaire, Saba og Sint Eustatius), Aruba, Curaçao og Sint Maarten.
Utenrikspolitikk
Europapolitikk
Nederland legger vekt på at EU er et verdifellesskap og at tempoet i videre EU-utvidelser må avstemmes mot EUs kapasitet til å ta opp nye medlemsland. Nederland fastholder at nye land må oppfylle fastsatte kriterier før de kan bli EU-medlem. Det østlige partnerskap støttes, men det understrekes at partnerskapet ikke er en snarvei til EU-medlemskap.
Nederland aksepterte at en stabiliserings- og assosieringsavtale (SAA) mellom EU og Serbia ble undertegnet i april 2008. Avtalen er ikke ratifisert. Nederland vektlegger at serbiske myndigheter må samarbeide fullt ut med Jugoslaviatribunalet (ICTY). I lys av forbedringer man har sett i Serbia, godtok Nederland i desember 2009 at en interimavtale kunne tre i kraft.
Nederland har ledet an i klimadebatten internt i EU og har arbeider for en ambisiøs avtale på FNs klimakonferanse.
Afghanistan
Nederland yter et stort bidrag til ISAF-styrkene i Afghanistan. I sin strategi for Afghanistan har Nederland fokus på sikkerhet, diplomati og utvikling (de såkalte tre D-er: ”Defence, Diplomacy, Development”). Deres ”Provincial Reconstruction Team” (PRT) i provinsen Uruzgan er underlagt en sivil leder. Det militære lederoppdraget i Uruzgan utløper august 2010.
Utviklingspolitikk
I statsbudsjettet for 2010 ble 0,8 % av BNP avsatt til utviklingshjelp. Nederland er FNs 6. største bidragsyter ($ 818 millioner i 2007).
De viktigste satsingsområdene er:
o Sikkerhet og utvikling, med særlig fokus på bistand til sårbare land (”fragile states”)
o Økonomisk vekst og rettferdig fordeling av velferd/goder
o Kvinners rettigheter
o Miljø, klima og energi
Nederland vektlegger viktigheten av politisk vilje, global markedsadgang, sikkerhet og menneskerettigheter. Nederland har i stor grad fokus på Afrika og et nært samarbeid med Norge når det gjelder fredsprosesser i Afrika.
Internasjonale organisasjoner
Et trettitalls internasjonale organisasjoner er lokalisert i Nederland, hvorav mange rettslige organisasjoner med sete i Haag, som ofte omtales som verdens rettshovedstad. Blant institusjonene er Den internasjonale straffedomstolen (ICC), Krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY), Den internasjonale domstol (ICJ), Den internasjonale voldgiftsdomstolen (PCA), Spesialtribunalet for Libanon (SLC), Haag konferansen for internasjonal privatrett (HCCH) og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). EUs politi- og justissamarbeid EUROPOL og EUROJUST holder også til i Haag. NATO har et hovedkvarter i Brunssum.