Den innovative handels- og eksportnasjonen Nederland, som er verdens 16. største økonomi og blant de største globale investorer, ble etter flere tiår med økonomisk vekst hardt rammet av den globale finansielle og økonomiske krisen. Krisen førte til tap av arbeidsplasser, økt antall konkurser, krise i bankvesenet og store underskudd i offentlige finanser. Det ble lansert omfattende krisepakker, og arbeidsgrupper gjennomgikk 20 områder innen offentlig sektor med sikte på å identifisere betydelige innsparinger.
Økonomien er nå i bedring. Containertrafikken i Rotterdam havn har tatt seg kraftig opp og hadde et rekordår i 2010. Flyplassen Schiphol som særlig er sentral for frakt av varer i Europa, har også tatt seg godt opp. Byggebransjen forventes å ha passert bunnen. Indeksen på børsen i Amsterdam har steget, og antall konkurser har gått tilbake. Antall nye selskaper har økt. Konsumentene er imidlertid fremdeles tilbakeholdne.
Departementer har fått sine budsjett redusert. Antall departementer er redusert, men en ny ministerpost for immigrasjon og asyl er tilknyttet innenriksdepartementet. Et nytt departement for økonomiske saker, landbruk og innovasjon er opprettet. Regjeringen går inn for desentralisering av visse oppgaver til provinser (eksempel naturforvaltning) og kommuner (eksempel omsorg for de unge). Det arbeides med sikte på overgang fra dagens 26 politistyrker til en nasjonal styrke. Det legges vekt på å stoppe den sterke økningen i helseutgiftene. Regjeringen arbeider for å øke pensjonsalderen fra dagens 65 år til 66 år i 2020 samt for at pensjonsalderen i fremtiden skal knyttes til forventet levealder.
Høsten 2006 etablerte den islandske Landsbanki seg i Nederland med internettbanken ”Icesave”. Etter Landsbankis kollaps i 2008 forskutterte Nederland utbetalinger til nederlandske innskytere i Icesave. Nei-flertallet i folkeavstemningen på Island i april 2011 vedrørende den reviderte Icesave-avtalen Island hadde fremforhandlet med Nederland og Storbritannia ble mottatt med skuffelse blant nederlandske myndigheter.
Makroøkonomisk utvikling (kilde: Centraal Planbureau)
Anslagene for 2011 er fremdeles usikre blant annet grunnet uroen i finansmarkedene.
BNP: Veksten i BNP var på 1,8 % i 2010, etter et fall på 3,9 % i 2009. I 2011 forventes veksten å bli 2 % og i 2012 1,75 %.
Inflasjon: I 2010 var inflasjonen 1,3 % mot 1,2 % i 2009. I 2011 og 2012 forventes inflasjonen å bli 2 %.
Arbeidsledighet (nasjonal definisjon): I 2010 var arbeidsledigheten 5,4 %, mens den var 4,8 % i 2009. Ledigheten antas å falle til 5 % i 2011 og 4,75 % i 2012.
Budsjettunderskuddet: I 2010 hadde statsbudsjettet et underskudd på 5,4 %, det samme som i 2009. I 2011 forventes underskuddet å synke ytterligere til 3,7 %, mens det forventes et underskudd på 2,2 % i 2012. EU-kommisjonen krever at Nederland reduserer budsjettunderskuddet til under 3 % i 2013.
Statsgjeld: Nederlands statsgjeld var 62,8 % av BNP i 2010, en økning fra 60,8 % i 2009 Statsgjelden forventes å øke til 64,1 % av BNP i 2011 og 64,5 % i 2012.
Eksport: Nederlands eksport av varer sank med 9,2 % i 2009, som følge av finanskrisen. I 2010 økte imidlertid eksporten med hele 12,8 %. I 2011 forventes eksporten å økte med 6,75 % og i 2012 med 5,75 %.
Handelsbalansen: Nederland hadde en positiv handelsbalanse på 38,8 milliarder euro i 2010.
Eksport/import – se bilaterale forbindelser