Etter en periode på over 26 år med økonomisk vekst og velstand anses nederlandsk økonomi å være i en dyp konjunkturnedgang. Ifølge nyere prognoser (september 2009) forventes en nedgang på 4,75% for 2009 og økonomisk nullvekst i 2010. Det antas at underskuddet på statsbudsjettet blir 4,6% i 2009 og 6,2% i 2010 og statsgjelden økes med mer enn 20 prosentpoeng til 65,7% av BNP i 2010. Den kraftige konjunkturnedgangen relateres til den betydelige nedgangen i verdenshandelen som rammer Nederland i lys av at de er en viktig bilateral handelspartner for svært mange land. I overkant av 8000 selskaper antas å gå konkurs i Nederland i 2009; en økning på 75% sammenlignet med 2008. Arbeidsledigheten var 3,9% i 2008 mot 5 % i 3. kvartal 2009. Den forventes å stige til 5,25% for 2009 hele året samlet og 8% i 2010. Nederland har fortsatt EUs laveste arbeidsledighet.
I november 2008 lanserte Regjeringen en krisepakke på 6 milliarder euro. I hovedsak inneholdt pakken muligheter for skattelettelser for bedriftene, innføring av kortere arbeidstid med midler fra arbeidsledighetsfond og satsing på utbygging av infrastruktur og forenkling av byggesøknader for å bistå bygg- og anleggsbransjen. Regjeringen lanserte sin andre krisepakke 25. mars 2009. Denne beløp seg totalt til ca. 17 milliarder euro som vil bli benyttet i perioden 2009 - 2011. I pakken inngikk 9,4 milliarder euro i økte utgifter til arbeidsledighetstrygd, 6 milliarder euro som avsettes til stimuleringstiltak og 1,5 milliarder euro i særskilte stimuleringstiltak via kommuner og provinser.
De fleste store banker i Nederland har hatt betydelige problemer og har måttet omstrukturere. Regjeringen har foreslått innstramming av rammevilkårene inkludert bonuser. Det siste året har det vært fokus på striden med Island om bankgaranti for nederlandske kunder i den islandske banken ”Icesave” (nederlandsk filial av Landsbanki). Etter omfattende forhandlinger ble det i oktober 2009 enighet om en redningspakke for nedbetaling av en del av lånene.
Som verdens 16. største økonomi (og verdens 5. største investor) har Nederland hittil deltatt på G-20 møtene og ønsker også å fortsette med dette. Nederland ønsker sterkere internasjonalt samarbeid om tilsyn og regulering av finansinstitusjonene. Dette gjelder også i EU-sammenheng.
Etter lang tids diskusjon internt i regjeringen er det blitt enighet om en ny pensjonsavtale. Den nye pensjonsavtalen innebærer at pensjonsalderen økes fra 65 til 67 år, men den innføres gradvis. Pensjonsalderen vil øke til 66 år i 2020 og til 67 år i 2025.
Eksport/import – se bilaterale forbindelser